New Zealands fortjenstorden

New Zealands fortjenstorden (engelsk: New Zealand Order of Merit, maorisk: Tohu Hiranga O Aotearoa) er en newzealandsk orden innstiftet 30. mai 1996 av dronning Elisabeth II av New Zealand til belønning av fortjenstfullt innsats for kronen og nasjonen eller av dem som gjennom fremragende innsats har utmerket seg på annen måte. Utenlandske borgere kan også utnevnes til ordenen. Ordenen rangerer etter New Zealand-ordenen, men foran Dronningens tjenesteorden. I motsetning til disse to ordenene er New Zealands fortjenstorden forbundet med adelskap og titler for de to høyeste gradene. Dronningen er ordensherre, mens New Zealands generalguvernør er ordenskansler.  

New Zealands fortjenstorden er inndelt i fem grader:

Den som utnevnes til ordenen har rett til å føre forkortelsen for den aktuelle grad bak sitt navn. De to øverste grader medfører for newzealendere adelskap med titlene dame og ridder. Med disse følger retten til å føre tiltaleformen Dame eller Sir foran navnet. I 1999 avskaffet den daværende arbeiderpartiregjeringen ledet av statsminister Helen Clark adelstitlene forbundet med ordenens øverste grader. Mellom 2000 og 2008 var de to øverste betegnelsene på de to øverste gradene derfor annerledes. Øverste grad ble kalt første følgesvenn (Principal Companion, forkortet PCNZM) og andre grad fremtredende følgesvenn (Distinguished Companion, forkortet DCNZM). I 2009 bestemte dronningen, etter initiativ fra statsminister John Key fra det konservative Nasjonale parti, å gjeninnføre adelstitlene. En gikk deretter tilbake til de opprinnelige gradsbetegnelsene. De 85 personer som ble utnevnt i årene 2000 til 2008 fikk anledning til å omdefinere sin grad til det nye system om de så ønsket og fikk derved også de medfølgende adelstitler.

Ordenstegnet for New Zealands fortjenstorden består av et kors med lett utbøyde armer. Korsformen ligner den som er benyttet i historiske maoriflagg. Midtmedaljongen bærer en versjon av New Zealands riksvåpen. Medaljongen er omgitt av en bord, som bærer innskrift med ordenens motto, «FOR MERIT • TOHU HIRANGA •» (for fortjenester på engelsk og å oppnå det fremragende på maorisk). Medaljongen er kronet. Ordenstegnet for medlemmer er i sølv, for offiserer i gull. De to laveste gradenes ordenstegn har ordenens motto i grønn emalje. Fargen skal vise til nefritt, som er høyt verdsatt som smykkesten hos maoriene. For følgesvenner er korset hvitemaljert og gullkantet og har en midtmedaljong med riksvåpenet i farget emalje og gull, blåemaljert bord og krone i farget emalje og gull. Ordensstjernen for de to høyeste gradene er i sølv eller gull og består av åtte bregneblader formet som en stjerne. Sølvbregnen er et newzealandsk nasjonalsymbol. Ordensstjernen har det emaljerte ordenstegnet i midten.

Ordenstegnene er opphengt i et okerrødt bånd, en farge som også går igjen i ordensbåndene for landets to andre ordener. Fargen har åndelig betydning for maoriene og er valgt på bakgrunn av dette.

Ordenskjedet bæres av ordensherren og ordenskansleren. Dette har ledd bestående av medaljonger med riksvåpenet og såkalte koru, stiliserte S-formede ledd som representerer sølvbregnens unge bladskudd. En versjon av ordenstegnet er opphengt i midtleddet, som består av New Zealands kronede riksvåpen.

Insigniene er designet av Philip O’Shea, dronningens herold for New Zealand.  

Utnevnelser til ordenen skjer i tre kategorier: Ordinært medlemskap, ekstraordinært medlemskap og æresmedlemskap. Borgere av land der ordensherren er monark kan utnevnes til ordinært medlemskap, mens borgere av andre land utnevnes som æresmedlemmer. Tildeling av New Zealands fortjenstorden kunngjøres i regelen to ganger årlig, ved nyttår og i anledning dronningens offisielle fødselsdag, som i New Zealand feires første mandag i juni. Generalguvernøren holder investitur i etterkant av dette. Ekstraordinære medlemmer kan utnevnes utenom de ordinære datoer, i forbindelse med viktige kongelige, nasjonale eller statlige markeringer.

Det er satt begrensninger på utnevnelser til hver grad. Det kan til enhver tid finnes kun 30 medlemmer av øverste grad, dame og ridder storfølgesvenn. For de øvrige grader er grader er det satt en årlig begrensning på 15 utnevnelser til dame og ridder følgesvenner, 40 følgesvenner, 80 offiserer og 100 medlemmer. Ekstraordinære medlemmer og æresmedlemmer kommer i tillegg.

Offentligheten inviteres til å komme med nominasjoner til utnevnelser til New Zealands fortjenstorden og til andre newzealandske ordener og utmerkelser. Nominasjoner fremmes til statsministerens kontor, der det er innrettet et sekretariat for æresbevisninger. Forslag behandles av en komité, der statsministeren er leder.

I alt 85 personer utnevnt til ordenens to øverste grader i årene 2000 til 2008 fikk i 2009 anledning til å omgjøre sin æresbevisning til det nye tittelsystemet. Av disse aksepterte 72 tilbudet. Av disse ble 48 riddere og 24 damer. Omgjørelsen av de tidligere ikke-betitlede til ordenens nye gradsbetegnelser med tilhørende adelstitler fant sted ved en seremoni ledet av generalguvernøren, der ridderne ble dubbet med sverd og damene mottok ordenskanslerens håndtrykk. De første ordinære adelsutnevnelser i det fornyede systemet med titler for de to øverste grader kom ved den såkalte dronninglisten for 2009, kunngjort 1. juni 2009.

I dronningens nyttårsliste for 2011 ble én person gjort til ridder storfølgesvenn, én til dame følgesvenn og fem til ridder følgesvenn. Alle disse utnevnelsene medfører adelskap. Til ordenens øvrige grader ble det foretatt 13 utnevnelser til følgesvenngraden, 26 til offisersgraden og 49 til medlemsgraden.